grand canyon

Grand Canyon

Å dæven!! Jeg hører fattern reagere og et halvt sekund etterpå et kjempesmell og bilen går i alle retninger, plutselig ser jeg prærien i USA langs Highway 40 i Arizona i et uventet perspektiv. Støvføyka står, men fattern har kjørt mye i sitt liv så vi stopper langs veikanten ganske så pent og pyntelig. Bak oss står en semitrailer og en sjåfør kommer ut av bilen og skravler i vei på spansk. Vi kan jo ikke spansk. Til alt hell kommer det en sivil politibil som parkerer mellom oss og politimannen kommer og tar en prat. Han så røyken fra hjula på vogntoget som kjørte på oss bakfra og fant logisk nok ut at dette måtte han sjekke nærmere.

Skikkelig flaks at denne karen dukket opp.

Det er en liten historie i alle historiene som har blitt til på turene i USA og helt klart den mest dramatiske.. Sjåføren hadde mista røyken på gulvet og i sin bestrebelse for å få den opp igjen la han ikke merke til at det var veiarbeid å fartsgrensa hadde blitt redusert. Men det hadde vi fått med oss og dermed satte fysikkens lover til å virke.

Som alltid var våre turer ikke planlagt til detalj, vi visste når den startet og sånn omtrent hvilken dato den ville slutte. Motell og hotell fant vi ofte når kvelden nærmet seg og i så måte gjorde det ingenting at det ble noen overraskelser på veien. Tidsmessig så var dette en av de tilfeldighetene som krevde minst tid, men som setter enn støkk og en vekker i alle sammen.

Vi kom oss etterhvert inn på Route 66 som helt klart var en av målene for turen. Hovedsaken var å fotografere Grand Canyon så det er naturlig å ta med seg «routen» på veien.

Endelig igang!!!

Route 66 er definitivt en klassiker i verdenssammenheng og den spilte en sentral rolle i USA når den ble bygget, men jeg mistenker at den er enda mer sentral nå som en turistattraksjon. Og det er en ekstra følelse og endelig komme seg inn på den ettersom, til forskjell fra andre hovedveier, ikke har så mye trafikk og det går da an å nyte prærien mye bedre. Når man kjører fra vest så er det noen naturlige «tourist traps» langs veien og en av dem er et tettsted hvor det er esel i gatene som går fritt, og man kan kjøpe gulrøtter til dem i butikkene! Stedet er Oatman og eslene ble etter sigende igjen etter at gruvene ble stengt og plassen forlatt av samme grunn og er veldig iøynefallende når man triller gjennom gatene.

Why walk around half dead when we can bury you for $25. ISO 200, 1/30S F 5.6

FOTOTEKNIKK

I bildet over er det kort avstand mellom forgrunn og bakgrunn så alt vil bli så og si skarpt uavhengigi av fokuspunktet. Ettersom det er begrenset med lys så er derfor lukkertid viktigst for å unngå at bildet blir uskarpt fordi jeg er ustødig på hånda. Derfor er lukker på 1/30sekunder valgt.

Flere måter å vise fram amerikanske tradisjoner. ISO 200, 1/80s, f 20

FOTOTEKNIKK

i bildet over er det valgt Blenderprioritet. Grunnen til dette er at jeg ønsker å få med mye bakgrunn selv om fokuspunktet er på traktoren. Brennvidden på bildet er 38mm noe som tilsier at jeg står ganske nærme traktoren og da blir en liten blender enda viktigere.

Jeg har vært gjennom Oatman et par ganger og det er en minneverdig opplevelse med pistolduell i gatene og cowboyer som kommer og går som seg hør og bør i ville vesten.

Alt skjer for en grunn og vi måtte på grunn av smellen overnatte i Williamstown i påvente av en legevisitt dagen etter, i tilfelle forsikringer og sånt måtte brukes samtidig som det måtte til et bilbytte i Flagstaff. Når vi sitter på legekontoret må vi beundre bildene på veggen, og særlig ettersom vi jo er på turen for nettopp å ta bilder. Selvfølgelig er legen en ivrig hobbyfotograf så vi kommer definitivt seirende ut av seansen.

Informasjonen vi får er gull verdt. De aller fleste turistene reiser til Flagstaff eller Williamstown, er der noen dager og returnerer til Phoenix, Los Angeles eller San Diego. Ikke like mange finner veien rundt hele Grand Canyon og får med seg «North Rim» og Paige slik som vi gjorde.

Vi fikk dessverre ikke nok tid i Page ettersom det gikk en ekstra dag i kjøring så det er et reisemål for framtida. Søker du opp «Page AZ» på google så skjønner du hvorfor fotografer drar dit. Her er det mange utflukter og fantastiske grotter med fjellformasjoner som er verdenskjente og verdt et besøk.

Kunstig laget innsjø, Lake Powell ved hjelp av demning. ISO 200, 1/4s, F 4. Denne er med på å danne en av to elver som sørger for vannføringen i Cran Canyon

GRAND CANYON SØR

På dag 3 av turen så var det endelig tid for et besøk til selveste Grand Canyon og et skue som er helt fantastisk. Jeg har mange reisemål igjen i livet, og det finnes sikkert andre steder som har vel så mye å by på, men Grand Canyon er med rette en av verdens store turistattraksjoner. Ulikt av hvordan det fungerer i Norge med høye fjell og vann mellom dem er det nesten ikke mulig å se Grand Canyon før man er på kanten. Jeg og min far var i starten rett og slett skuffa over hva vi så ettersom vi kjørte og alt var bare flatt landskap med noe som etterhvert så ut som en dal. Men jo nærmere vi kom jo bedre ble det. Dette er et område som lett kan være reisemål for ei hel uke.

Søndre kanten av dalen er som sagt den mest besøkte og her er alt veldig regulert med busser som tar deg innover mot kanten og det er heldigvis et system som gjør at naturen får sin sjanse til å leve.

Fototeknikk:

Bildet over har litt dis/tåke i bakgrunnen og dette kan unngås eller ihvertfall reduseres ved å bruke et polaroidfilter.

Her er kanten på stupet til en formidabel dal. Noen fotografer går utenfor gjerdet…. ISO 200, 1/80s, F 22
Mektige fjell og formasjoner!

GRAND CANYON NORD

Dette var fordelen når vi var på tur. Det var lite planlegging annet en når vi skulle være tilbake og hele denne turen endte opp i mange eventyr. Noen tar jeg i andre historier. Men at vi møtte en lege i Flagstaff som visste om noen gullkorn var definitivt til stor hjelp. Det å ta seg tid til å dele bord eller ta en prat med kjentfolk er bedre en den beste brosjyren noen kan lage. Brosjyrer viser gjerne reisemålet til forskjell fra kjentfolk som også kan detaljene som finnes på veien til reisemålet. F.eks Navajo Bridge var et skue, den er litt bortgjemt nordøst for Grand Canyon og det er to stykker. En gammel og en ny som går over Colorado River så turen mot «North Rim» kan begynne.

En ting du skal huske på i USA er at det er avstander som kan bli lengre enn man er vant til så det er viktig å lese målestokken på kartet, eller å plotte inn destinasjonen til reisemålet dagen før du drar. Vi har fått vår del av turer som ble utrolig lange selv om vi ikke hadde noen omveier, en annen ting er at landskapet er ofte monotont så alt virker til å ta lengre tid en hva det egentlig gjør.

North Rim er på mange måter motsetningen til South Rim av den enkle grunn at nå er det skog og grønt med mer dyreliv enn det ørkenkledde landskapet lenger sør. Forskjellen og fargene er av en helt annen dimensjon og for oss nordmenn føles nok denne delen mest som hjemme.

Her er det muligheter til å kjøre nesten helt til kanten, med et besøkssenter/hotell rett i nærheten.

Vegetasjonen her er i kontrast til resten av Grand Canyon
Utsikt fra nordre kanten av Grand Canyon med Colorado River i bunnen. ISO 200 1/20S, f 18

OVERNATTING

Måten vi overnattet på var å velge moteller/hoteller i en kjede som vi var kjent med fra før. Best Western var alltid et bra valg og fungerte ettersom man kan forvente en viss standard, og prisene ble omtrent samme som på nett uansett. Enten så var motellet tomt og man fikk en god pris, eller så var dem bare glad for å tjene de ekstra pengene så med litt pruting så fikk vi en god løsning uansett hvor vi var. Det ligger i sakens natur at det beste vi foretar oss på slike runder var å ta noen omveier og velge noe utenom turistfellene. Vi foretrekker å reise utenfor den største turistsessongen nettopp på grunn av priser og kapasitet. Det er også bedre med tanke på fotografering slik at det er færre andre turister å vente på før bildene blir tatt.

Det finnes også en annen måte å se Grand Canyon uten å bruke helikopter, den ser slik ut og kommer i en ny skildring senere:

UTSTYR

Som du kan se av bildene er det ofte litt tåke eller dis som gjør at bildene kan får overeksponering. Dette kan du løse med et polaroidfilter så husk å ta med filter som passer til linsene dine.

I min bag:

2 Kamerahus

70-200mm

12-24mm

24-80mm

Blits

Stativ

PC

Rengjøringsutstyr

4 minnekort

Til tross for en ganske overraskende start på turen var resten en stor fornøyelse og vi var innom enda en nasjonalpark, Las Vegas og andre småplasser på turen. Det jeg ikke får anbefalt nok er å ha tid til å ta litt omveger, finne små plasser på GPS eller kart som kanskje har blitt forlatt når veier har blitt flyttet. Det er de plassene som gir deg «ekte» USA og som knytter deg til mennesker og opplevelser som ingen turistkontor kan gi deg. Å reis på tur med kamera er givende både for turen og for mange år etterpå, dessuten er det viktig motivasjon for neste generasjon å se bilder fra andre verdensdeler.

GOD TUR!!

Månebilder

SE OGSÅ MIN YOUTUBE VIDEO

Kom deg ut når det er mørkt å prøv deg på å fotografere månen. Det er noen erfaringer som blir gjort på flere nivåer når det blir gjort, for min del så har den første ganske lite med fotografering og gjøre. Det faktum at månen flytter seg så raskt som den gjør.

Sett fokuspunktet på månen, tenk et par minutter og sjekk fokuspunktet. Veldig ofte har da månen flyttet seg så langt at du må forandre punktet og vri kameraet. Det er et tegn på at tida går fryktelig fort!

Nikon D800 Tamron 200-500 @500mm. 1/50s, F20 ISO 800

Hva er viktige punkter:

  1. Lysmåling! Det finnes 3 typer lysmåling på de fleste speilreflekskameraer. Spot, Sentrumsdominert og Matrix. Kort fortalt er Spot noen få millimeter, gjerne fokuspunktet som danner grunnlaget for hva kameraet anbefaler. Sentrumsdominert tar et større område (1-2 cm, kan varieres) i midten av søkeren. Matrix er gjennomsnitt på hele bildet.

På bildet over så er det brukt spotmåling i fokuspunktet og fokuspunktet er plassert i et av de lysegrå feltene på Månen. Alle andre løsninger her ville fått kameraet til å anbefale feil verdier for å gjøre den svarte himmelen til grå, det fører til en kritthvit måne som er så og si utbrent i alle lyse og hvite områder.

2. Lukker:

Lukkeren bør være forholdsvis rask ettersom månen beveger seg og det vanligvis er et ønske om å få områder på krater og andre detaljer godt fram. Kommer du særlig lavere en 1/50så begynner månen å framstå som litt ute a fokus, den kan også begynne å få en litt avlang form.

3: Filformat:

RAW (NEF for Nikon) er ikke til å unngå. Grunnen er at forholdene er ganske vanskelige hvis man tar i betrakting avstanden mellom kamera og motiv. Det at lyset fra månen har en lang reisevei og det er kanske mye som kan lure f.eks hvitbalansen på kameraet gjør at det er tvingende nødvendig å foreta justeringer i et redigeringsprogram. Da trenger programmet den beste informasjon tilgjengelig. Linsekorreksjoner, hvitbalanse, skarphet og farger trenger en gjennomgang. Hvis månen er knivskarp på bildet er det bortkastet hvis filen er så liten eller av en type som ikke kan redigerers særlig uten at det blir forvregninger i farger.

4. Komposisjon:

Å komponere bildet er ikke vanskelig, men det er viktig. I bildet over er det mulig å sette kameraet

Zoomer du inn slik at det er kun månen som er i søkeren så er det lurt å plassere større krater i det gylne snittet og gjerne beskjære slik at det blir diagonaler i det ferdige bildet. Det å få mest mulig av selve månen i søkeren vil være essensielt for å unngå at den blir uklar som følge av beskjæring og forstørring av bildet. Men som du ser på mitt bilde har valget falt på å ha med en del himmel for å få komposisjon og framhevingen av månen som jeg ønsker.

5. ISO. IKKE la deg stresse til å ha så høy ISO at det kan bli fargestøy på det ferdige produktet. Juster heller på blenderåpningen for å ha en fornuftig ISO, F7.1 gir ikke veldig stor forskjell fra F16, men større blenderåpning vil hjelpe til med å balansere Lukkertiden og ISO slik at bekke er innenfor de verdienen som gir et bra bildet.

Nikon D800, Tamron 200-500@500, Tokina converter 2x, ISO 6400, F6,3 1/3s. Manuell fokus
Nikon D800, Tamron 200-500@500, 2xconverter (en gammal Tokina). ISO 1600, F9, 1/20S

HOVEINNSTILLINGER:

Fokus på Manuell, vri fokusringen til «uendelig» og finjuster før du tar bildet

Program: Blender eller Manuell

ISO: ca 800

Lukker: 1/100 sek evt 125/sek

Blender: Styres av kameraet

Brennvidde: 300–500mm

VI HAR NÅ EN NY NETTBUTIKK, TA EN TUR INNOM OG KOM GJERNE IGJEN ETTERSOM DEN ER HELT FERSK OG DET BLIR FORTLØPENDE OPPDATERINGER.

KLIKK HER FOR NETTBUTIKK

Mvh.

Hans Kr. Bjerkeli

Når det virkelig gjelder

Dette innlegget har noen punkter som krever at du kjenner menyer og kameraet ditt forholdsvis godt. Noen innlegg vil være for helt nybegynnere, andre vil kreve mer. Denne får deg til å tenke gjennom oppsett og muligheter som utstyret leverer, eller begrenser.

Det er masse smådetaljer som gjelder for å ta bilder på et stevne, sånn som planlegging av baner, passe på endringer i banene, valg av hinder, timing på å ta bildet osv. Dette innlegget vil legge vekt på kameraet og utstyret mer enn alt som er rundt.

Det er noen situasjoner som krever at du er «på plass» både mentalt og utstyrsmessig i fotografering. Ved andre anledninger (ganske mange) tar man bilder på f.eks P innstilling (eller en annen automatisk) og regner med at alt stemmer.

Men hva gjør man i de situasjonene hvor det ikke er flere muligheter eller kvaliteten må være så god for at en kunde skal være fornøyd?

Et annet punkt som er viktig for min del er å unngå unødvendig tid med redigering og sletting av bilder. Dette innlegget omhandler en del av et Agility stevne for hunder og tro i tjenesten så snakker jeg alltid med andre som tar bilder. Damen jeg traff i dag hadde tatt ca 4000 bilder på en dag, jeg hadde et par hundre. Jeg er likevel sikker på at mine bilder vil bli brukt, printet og evaluert mer enn hennes.

4000 bilder, man bruker 2 minutter per bildet bare for å lagre, åpne, sjekke, sammenlikne og slette de som ikke passer. 8000 minutter… Do the math:-)

Forbered deg!!

Du finner en gratis sjekkliste på denne hjemmesiden. Bruk den selv om den er nesten latterlig detaljert helt til det er automatikk.

Puss linser, skjermer, sjekk batterier, ta ett testbilde på hvit/grå bakgrunn for å kontrollere støv på bildebrikke, tenk gjennom hva du trenger av linser og minnekort, stativ, klær osv. Er det regnvær så dra å prøv likevel, ta med brødposer eller andre ting for å holde utstyret tørt.

En annen ting å gå gjennom er noen menyvalg i kameraet. Vil du endre navn på bildefilene ved lagring? Vil du endre lagringsvalgene (duplikat, bruk kort nr 2 hvis kort nr 1 er full), sjekk at filtypen er riktig (RAW, JPG; TIFF etc), fokusvalg (man vet som regel om det trengs følgefokus eller ikke), valg av lysmåling og andre ting som du VET hvordan skal være.

Den listen kan variere litt, men generelt så blir den fort standard. Da er ihvertfall kameraet grunnleggende klart til det som er målet med fotograferingen så er det mindre å tenke på når det blir mer fart.

Ta f.eks. innstillingene mine for Agility:

NIkon D800 Nikkor 70-200 v 155mm, 1/4000s, F 9, ISO 2000

Manuell, 1/4000s, F9, ISO Auto begrenset til 2000 (pga solskinn den dagen), AF-C prioritet med 11 punkter og prioritet satt til FOKUSER. Den prioriteten bestemmer at kameraet ikke kan ta et bilde uten at motivet er i fokus. Da må jeg treffe med fokus samtidig som jeg ikke får masse bilder hvor hunden ikke er godt nok i fokus.

1/4000s setter jeg fordi hundene (og deler av dem) beveger seg superraskt så å låse bevegelser er pri 1.

F9 setter jeg fordi jeg bruker ofte 200mm brennvidde på kort avstand og da er blir det litt dybdeskarphet på F9 så jeg kan ha større sjans til å få fokuspunktet skarpt. Det som skjer når ting går så raskt som på Agility er at hunden rekker å flytte seg fra øyeblikket kameraet låser fokus, til øyeblikket hvor bildet blir tatt. Vi snakker her bare noen deler av et sekund, men likevel så betyr det noe. Hvis hunden beveger seg f.eks 3 cm på denne tiden så vil det påvirke fokuspunktet, så hvis man bruker F2.8 så er det ikke noe skarphet igjen. Bruker man F7,1,9,11 eller høyere så er det litt dybdeskarphet som kan gi nok rom for at objektet kommer nærmere så raskt. Derfor vil jeg på kameraet mitt helst øke ISO enn å redusere F-stopp på krevende bilder, men her kommer det inn at det er viktig å kjenne sitt kamera. Fargestøy på print kan ødelegge mer enn bittelitt uskarphet.

ISO Auto opp til 1600 fordi jeg alltid vil holde støy på et minimum. Min D800 er kapabel til 3600 ISO uten nevneverdig støy, men noen vaner vil jeg beholde til evig tid.

AF-C med 11 punkter: Jeg vil ikke at kameraet har for mange ting å velge blandt. Setter jeg 51 punkter så er det ganske mye i søkeren som kan fange interessen til kameraet og således ødelegge mer enn det hjelper. AF-C er Nikon sin følgefokus.

AF-C til Fokuser er litt i kombinasjon med F-stopp. Jeg ønsker bilder med best mulig fokus ettersom resten av bildene mest sannsynlig kan slettes. Ja, man kan ved noen anledninger få et «kult» bilde som er ute av fokus, men det er ikke målet her.

NIkon D800 Nikkor 70-200 v 200mm, 1/4000s, F 5, ISO 1000
Fargene på teltet i bakgrunnen er redusert noe for å få hunden litt mer som et blikkfang.

OBJEKTIV:

Objektivet er ofte viktigere enn kameraet. Målet er å fylle mest mulig av bildebrikken med det som er hovedmotivet. Det er ingen vits å ha 30 megapixler hvis motivet man tar vare på bare dekker 10 av dem. Så litt planlegging her er også fornuftig. Tar du bilder av noe som står i ro, har fast avstand til objektivet eller du kan flytte deg selv i forhold til motivet så er fast brennvidde en god løsning.

I Agility tar man gjerne bilde ved 2-3 hindre så løsningen er et zoom-objektiv med en god og presis zoom.

Objektivet jeg bruker har en del valg på linsa. Det er 4 knapper som styrer Manuell/Autofokus, om zoom skal prioritere hele brennvidden eller bare 2,5 meter eller lengre unna, VR av/på og om VR skal være Active eller Normal.

For min del, er valget enkelt. Alt står på og VR er på aktiv for å fange mest mulig av vibrasjonene jeg påfører kameraet. I min verden er håndholdt førstevalget hvis jeg kan. Monopod har jeg ikke helt sansen for og bruker heller mitt fotostativ med kulehode når stativ trengs.

Ved å bruke 70-200 linsa til Nikon har jeg flere valg når det kommer til autofokus. Utløserknappen, AF-on knappen på kamerahuset eller en av knappene foran fokusringen på linsa. På Agility faller valget på AF-on knappen, men å bruke knappene på linsa kan være en god plan ettersom det gir god støtte å holde langt ute på objektivet.

Hva er viktigst?

Utstyret er uansett aldri bedre enn fotografen, man kan ta gode bilder med det meste av utstyr. Men å tenke gjennom hva man bruker når enten det er innstillinger eller ting er like viktig, om ikke viktigere enn motivet. Effektivitet, kunnskap og nøyaktighet går hånd i hånd for at ikke fotografering blir et ork og tidstyv som man legger på hylla. Ta deg derfor tid til å les gjennom menyen på kameraet for når ting er prøvd ut et par ganger så begynner ting å flyte ganske raskt, og fotografering blir mye mer enn bare å jage etter motiv og ta bilder som skal lagres. Med litt ettertanke så blir en høyere prosent av bildene du tar til motiver som kan brukes. Og det genererer mer interesse.

Som en gitarist kjenner strengene, Ronaldo kjenner ballen eller en Johaug kjenner kroppen og skiene er det like nyttig og smart at du kjenner kameraet. Ting kan alltid bli bedre, utvikles eller utstyr og valg av motiv endres. Men verdens best smurte ski kan ikke få meg til å bli en super skiløper!! Finessene ligger i treningen og strategien.

Bruk litt tid på planlegging, ha utstyr i orden og såpass kjennskap til utstyret at mye sitter i automatikken til fotografen, ikke utstyret. Jeg veit hvor mange f-stop jeg justerer når fremre velgerhjul brukes, hvor AF-knappen er og hvor det grunnleggende stilles inn på kameraet. Det gir meg luksusen av å nyte motivet og stole på fotoapparatet og objektivet til at det blir bra bilder!!

Tøy grensene til utstyr og deg selv så blir alt litt mer interessant!!

Noen bomskudd blir ganske morsomme bilder. Ved Agility eller andre situasjoner hvor ting går fort så ma man være så klar at bildet blir tatt uansett hva som skjer. Man får da knall, fall, vegringer og andre ikke planlagte situasjoner fanget på bilde.
Liten og tøff!!

Oppbygging av bilder

En perfekt verden eksisterer sjelden, men i den verdenen skal et bilde deles opp i tre «lag» med forgrunn, bakgrunn og mellom samtidig som gylne snitt trenger å ha sin plass. Videre er diagonaler, og former teknikker i bruk for å få en bedre effekt og en bedre opplevelse for den som ser på bildet.

Bildene under er eksempler på hvordan det kan gjøres og tenkes. Og det bør absolutt tenkes før et bilde blir tatt. Andelen med gode bilder kontra hvor mange bilder som aldri burde være tatt er ofte en indikasjon på hvor god en fotograf er.

På bildet under så er forgrunn, bakgrunn og mellom delt opp ved hjelp av avsatsene for trappene og hvis man tegner en strek på midten av trappen fra øverst til nederst ender du opp med en s-form som hjelper til med å få øyet til å vandre gjennom bildet.

Den effekten som jeg har lagt til er å legge til ekstra rødfarge på gelenderet når bildet ble redigert, samt å ta vekk farge fra resten så effekten av å få en «vandring» for øyet gjennom bildet blir bedre og bildet blir mye varmere enn om alt er svart-hvitt.

Gyldne snitt (kommer tilbake til en mer detaljert forklaring av den delen i et annet innlegg) er ikke vektlagt vesentlig i dette bildet. Detaljer som sneipen på det ene trappetrinnet, litt av hjørnet på et vindu og den hvite delen på ene trappetrinnet er detaljer som man ikke tenker på med en gang. Jeg har alltid ment at et bra bildet har informasjon som man ikke ser første gang og nesten gir følelsen av at bildet forandrer seg fordi elementer dukker opp litt etterhvert.

Nikon D3 28-70mm@ 52mm 1/80s f/8 ISO 200

fe

Bildet nr. 2 her har et moderne innslag med et gelender av rustfritt stål i forgrunnen og en dør i bakgrunnen som i seg selv forteller en historie. For, mellom og bakgrunn er bygget av gelender, tre og dør der kantsteinen gir en linje innover i bildet som får øyet til å søke seg til døren. Forøvrig er også døren den eneste tingen i bildet som er «perfekt firkantet» i motsetning til andre former som er runde eller ujevne. Småting som mange går forbi.

Bøyen på gelenderet er i det gyldne snittet og det gamle punktet for lampe midt over døren er ganske nærme det gyldne snittet diagoalt fra gelenderet.

Nikon D3 NIkkor 24-70mm @65mm, 1/14s, f/8, ISO 200

Et bilde skal være en historie. Noen ganger historien til en person, hendelse eller andre faktum, men noen ganger skal også et bilde være den historien som blir til av den som ser på bildet. Noen bilder er tidløse, andre viser at en tid har gått. Noen viser følelser og andre gir en følelse av å vise veien framover.

Som fotograf er noe av poenget å få fram dette. Det nederste bildet gir et inntrykk av tiden som har gått. Treet har stått der lenge nok til å se alle tingene rundt seg bli laget, på det øverste bildet kan følelsen bli mer personlig med å f.eks legge til en tittel som gir den endelige følelsen.

Den samme løsningen er bruk når et maleri blir laget, forskjellen er at maleren kan legge til farger og effekter som faktisk bare finnes i fantasien til den som lager bildet. Men effekter med kontraster, farger, linjer, gyldne snitt etc er mye av det samme som i et godt bilde. Det gir en god følelse av at man faktisk er på stedet og opplever situasjonen og elementene som males.

En fotograf maler med lys, en maler bruker en større grad av effektene i fargene (selv om fotoredigering alltid har prøvd å viske ut forskjellene så er det fortsatt to forskjellige ting).

Utstilling

Det blir ustilling!! Navnet på ustillingen blir «UTEN RAMMER» og grunnen er mest at det ikke er noe tema for den. Samtidig vil ikke bildene ha navn av den grunn at den som kjøper bildet gjerne har en følelse eller mening om det.

I utstillingen blir det f.eks bilde av en temmelig stilig amerikansk lastebil og et lite barn vil kanskje navngi den «lastebil», en ungdom «kul», en mann «macho», ei jente «her kommer jeg» og ei dame «råtøff» for å nevne noe. Det kan spenne fra romantikk, motivasjon til opplevelser eller hendelser i livet når et bilde får et navn. Det er mange ganger unikt og hvem er jeg som skal bestemme hva bildet betyr for noen andre? Jeg veit jo historien til bildet, men du sitter gjerne med helt andre ideer og følelser. Og kanskje du til og med vil gi det i gave:-)

Et naturbilde gir deg nok andre ideer:


På utstillingen under potetfestivalen på Gran i år så vil det bli 44 bilder (jeg er 44 år) med alt fra hester til nonfigurative bilder som ser mer ut som malerier. Spennet blir stort og det er en utfordring på alle måter, men hva er vel livet uten et prosjekt:-)

Håper å se mange der!! En del av inntektene vil gå til et godt formål (ikke valgt enda pr. 14/8), mer info om dette følger etterhvert.

Ha en fortreffelig avslutning på sommerferien.

Å PRIORITERE BLENDER

Nikon D800/Nikkor 105 mm, f18/1,3s ISO1250
Nikon D800/Nikkor 105 mm, f7/1,6s ISO200

Se på bildene over og legg spesielt til skarpheten på hytta i bakgrunnen. Hva kan dybdeskarphet brukes til og hva er det som påvirker den? Et godt bilde forteller en god historie og et bilde tatt riktig blir man aldri lei av å ha på veggen.

Hele poenget med å ta et bilde er jo å ta vare på et minne eller en situasjon og det er da ikke noe vits i å ha med elementer i bildet som bare roter ting til. En måte å løse problemet på er å flytte på seg sånn at det som befinner seg i bakgrunnen ikke blir med i bildet. På den andre siden er det noen ganger smart å ta med mer av bakgrunnen for at bildet i seg selv f.eks skal fortelle hvor det er tatt til senere generasjoner som ikke hører historien.

Er ikke det en mulighet så kommer dybdeskarphet inn som en god løsning for de fleste situasjoner. Det du påvirker er hvor langt foran og bak fokuspunktet bildet skal være skarpt.

Enten man bruker smarttelefon eller et fotoapparat så kan man påvirke dybdeskarpheten med å gå nærme eller langt unna motivet, står du langt unna blir «alt» skarpt, er du veldig nærme blir kun fokuspunktet skarpt. Med et fotoapparat så kan man ha full kontroll på hvor mye dybdeskarphet man får. I smarttelefoner er dette styrt med software, på et fotoapparat er det styrt av fotografen.

Dybdeskarpheten i bildet over er justert med blenderåpningen (avstand, zoom og bildebrikke er den samme). Fotograferer du med makro (nærfotografering) så er grensene hårfine ettersom man da vanligvis er bare noen få centimeter unna fokuspunktet. Man bruker da ofte zoomen på linsa som fokusfunksjon og dybdeskarphet er så og si umulig å påvirke særlig mye.

Blenderåpning

Og den heter blenderåpning.

Et bilde blir tatt av at en mengde lys kommer gjennom til en lysfølsom overflate (bildebrikken) over en viss tidsperiode. Det to mest elementære, og avgjørende funksjonene i et kamera er

  1. Lukkertid
  2. Blenderåpning

Det finnes flere ting som påvirker bildet (ISO, brikkestørrelse, pixelstørrelse osv.), men ingen av disse vil kunne gjøre noen hvis ikke Lukker og Blender gjør sin del av jobben riktig.

I dette innlegget er blenderåpningen det som kan gi et ønsket resultat. Når du fotograferer med blenderprioritet så skal tanken om hvor uskarp bakgrunnen og forgrunnen skal være, styre valget av blenderåpningen.

Blenderen sitter i linsa, den tekniske løsningen er et antall lameller som lager et hull større og mindre for å slippe inn mer eller mindre lys.

Det som også blir påvirket er dybdeskarpheten, med andre ord hvor mye langt foran og bak bildet blir skarpt, på linsa som er brukt under er det 19 trinn med blenderåpninger tilgjengelig for å få det som man vil. Størst tall gir lengst dybdeskarphet.

Blender F4
Blender F32

Kamerainnstillinger:

På Nikon som jeg bruker, Samsung og Sony er blenderprioritet beskrevet med en A, på Canon er det Av. Når du så ruller på kommandohjulet endrer du verdiene på blenderåpningen.

Husk at høyt tall gir mindre lys og større dybdeskarphet, lav tall mye lys og lite dybdeskarphet.

Huskesliste blender:

  1. Bestem deg for om forgrunn/bakgrunn er det viktigste å kontrollere eller det som gir den beste historien i bildet.
  2. Ta et par bilder før hovedattraksjonen kommer for å være sikker på at det er nok lys til den instillingen du ønsker å ha
  3. Blir det for lite lys så vil du merke dette på at det blir for mye bevegelse i bildet, dvs lukkeren blir åpen for lenge. Dette kan kompenseres for med ISO i mange tilfeller.
  4. Ved fotografering i studio med studioblitz er blenderen din beste venn
  5. Står du nærme fokuspunktet eller har zoomet inn på motivet så vil dybdeskarpheten bli mindre
  6. Ha det gøy!!
Bilde tatt i Jonsrud Maskinverksted, Hadeland Folkemuseum
Nikon D800, Nikkor 50mm. f2,2/S20s/ISO500
Liten dybdeskarphet, fokuspunkt ca 35 cm unna kameraet.
Bilde tatt i Johnsrud Maskinverksted, Hadeland Folkemuseum

PIXLER OG BESKJÆRING AV BILDER

Beskjæring av bilder er forholdsvis enkelt og kan gjøres i alle varianter av redigeringsprogram. Det er noen betingelser som er avgjørende for at det skal være hensiktsmessig å gjøre jobben.

Grunnene for å beskjære er å endre komposisjon, fremheve noe som ellers ville blitt en liten detalj eller å tilpasse bildet til en mindre størrelse ark. Skal man printe A4-størrelse så kan man ofte printe hele bildet, vil man ha mindre størrelse kan man ofte skjære bort noe av bildet for at ikke hovedmotivet blir for lite.

Når det har med redigering av bilder, er beskjæring noe jeg gjør først. Dette har med at jeg etterpå vil justere lys og farger og ønsker ikke at behandlingsprogrammet tar hensyn til deler av bildet som uansett ikke skal være med når dette justeres.

La oss si at du ønsker en A4 utskrift av bildet under, men det å ha med hele bildet tar fokuset vekk fra kirka i midten. Bildet skal være en A3 utskrift (43×29,7cm). Hva må du sjekke før du setter igang?

  1. Skarphet: Alle uskarpheter kommer klarere fram når en liten del av bildet blir forstørret. Det er her ekstrajobben med instillinger og stativ kommer inn.
  2. Valg av filstørrelse og kvalitet når bildet ble tatt. Et bilde med liten filstørrelse blir kornete når det blir forstørret over sin egen grense.

Bildet under er tatt med Nikon D800/Nikkor 105mm 2.8f, utgangspunktet er NEF-fil (Nikon RAW), men konvertert til JPG for anledningen. Selv om bildet beskjæres ganske kraftig (se forskjell på første og siste bildet) så er ikke husene eller detaljer i bildet uskarpt.

Hele bildet
Crop 1
Crop 2

Digitale bilder er som en rubiks kube med en side, masse små firkanter som sitter ved siden av hverandre med forskjellige farger (gråtoner), og til sammen blir dem det bildet ditt. Prikkene kalles for pixler i kameraet og blir omregnet til PPI (points per Inch).

Skal du kun bruke bildene på en skjerm så er kravene vesentlig lavere enn ved en utskrift.

Ta fotoapparatet eller telefonen din, finn et bilde, klikk på det og trykk på Info. På min telefon er tallet 3648×2736 pixler (punkter), på min D800 i NEF/RAW er det 7360x4912px.

GRENSENE FOR FORSTØRRING

Kravene for å få den rette opplevelsen av et bilde er forskjellig og derfor så er det en del faktorer som er med på å gi et godt resultat. En ting er hvor mange punkter bildet består av, en annen er hvilken informasjon som ligger i punktene, størrelse på bildebrikke, størrelse på pixler og andre begrensninger. Denne gangen holder vi oss til størrelsen på bildet for at alle, uansett nivå kan dra nytte av artikkelen.

Hvis du går i et kjøpesenter med plakater på veggene så vil du ofte se masse små firkanter i et bilde hvis du går nærme nok. Dette er fordi meningen er at man skal stå på avstand når man ser plakaten/reklamen. Leser du et magasin, avis eller har bildet av en familiemedlem på soverommet så er avstanden du ser bildet veldig liten, derfor må punktene være tettere sånn at pixler ikke synes og gjør bildet rotete/uklart

Bildene av kirkedøra under er fra en mobiltelefon (Huawei P20 Pro) forstørrelse og beskjæring er gjort på pc i etterkant.

Kirkedør 100% størrelse, ingen synlige pixler/punkter

Kirkedør, utsnitt i 2x forstørrelse, pixler begynner å bli synlige
Kirkedør 3x forstørrelse, bildet blir enda mer uskarpt

Mye av løsningen på å unngå uklare bilder ved beskjæring er at man går nærmere det man faktisk synes er viktig i et bilde. La hovedmotivet bli hovedsaken i bildet. Zoom er fint, men ingenting slår og komme seg fysisk nærmere det som er viktig!! Å bruke zoomen på mobiltelefon er nok å foretrekke kontra å forstørre/beskjære i etterkant. (vil komme tilbake til dette etter litt testing).

2478×3502 pixler er nedre grensen for høykvalitets bilde i A4 som skal vise detaljer på nært hold. Skal du henge de på veggen og betrakte det på avstand vil det være mulig å ha en god nok løsning på 1652×2338 pixler.

Ved beskjæring kan du dermed ta vekk 25% av bildet og fortsatt printe A4.

Lenger ned enn det så bør man akseptere at kvaliteten ikke blir helt krystallklar.

KONKLUSJON:

  • Gå så nærme hovedmotivet som mulig, hvis du kan bruke optikk med zoom så vil det også fungere. Digital Zoom på f.eks mobiltelefoner går ofte ut over kvalitet. Et dårlig bilde kan vanligvis ikke reddes med redigering.
  • Bruk alltid den aller beste oppløsningen/største størrelsen på bildet som telefonen eller fotoapparatet tillater.
  • Pass på å ikke ta vekk en del av historien i bildet. Hvis det f.eks er en leke som ligger bak et barn så vil en del av historien bli borte dersom leken fjernes fra bildet. Slike ting er indikatorer for tid og sted når bildet ble tatt til senere generasjoner.
  • Hvis du har en mer profesjonell tilnærming til fotografering, sjekk gyldne snitt, diagonaler og at forgrunn/bakgrunn får en riktig fordeling i bildet for å skape effekter.
  • Ved beskjæring, sjekk igjen antall pixler etter at den er utført
  • Sjekk antall pixler før utskrift. Print service som f.eks. Fotoknudsen, Cewe og andre kan ha varslingsmeldinger dersom bildet er for lite.

Lykke til med beskjæring!! Send gjerne kommentarer og spørsmål.

Mvh. Hans Kr.

San antonio tx

Church

The great story surrounding Alamo in San Antonio is really a historical milestone in the history of USA and of course Texas. Next year, 2018 will be the 300 year mark for the Alamo and I do belive the city is preparing to show this in Texas style.

Creation of Texas


I did do the 45 minute boat trip through the historic city and got lucky enough to have Samantha as the skipper, in a brand new battery powered boat sliding quiet through the river without any kind of polution. The plan is to replace the old boats with those new ones before the big celebration.

The story starts as you might have figured out, in 1718 when Father Antonio De San Buenaventura y Olivares moved his Mission Solano into todays San Antonio, with plans of promoting Catholism and converting native Indians and others into a Spanish way of living. The history has so many details that it truly will keep an interested person busy for hours and days in a study, so my version of this history will be a short one, however thealamo.org do have a lot more details.

Mexico declared independence from Spain in 1821 and Alamo was kept as and military outpost. The Mexicans experienced soon a decrease of people in Texas due to battles and fights and had to open for immigration from United States. The number of immigrants that came to Texas did after a while exeed all expectations and the  calling from the Tejanos (native born Texans) of making Texas a separate state of Mexico appeared. This fuelled a lot of conflicts and in 1835 the Texas Revolution would change a lot of things.

The rebelions from the Siege and Battle of Bexar in 1835 gained control over San Antonio an Alamos, but the fight was by far over and a 90 minute battle between the Texan rebelions and Mexican troops led by General Antonio Lòpez Santa Ana on March 2nd 1836 caused the death of all the rebellions. Wimen and children was spared, together with one slave that was left in mercy to tell the story. Davy Crocket, James Bowie and William Baret Travis was among the dead. By April 21st General Sam Houston had taken a opportunity to attack the Mexican army although it was larger than the recourses Houston had. Sam Houston and his men defeated and captured Santa Anna and May 14, 1836 the Revolution was techincaly over by the signing of Treaty of Velasco however the fighting did last for another decade.

San Antonio, own picture

Reading about and experiencing the history of the Mexico/Texas disputes and changes that was made in a decade do explain a lot of the pride found in Texans today. It has been an area of importance, battle, great concourers and development for both north and south America, and although the border is now fixed to a map, the history and storys do remain in the generations after all the historic events.

THE FEELING OF SAN ANTONIO

We drove into San Antonio from Austin and there are a distinct difference between the to cities, and the first sign of closing in on San Antonion are the density of hotels and motels along the highway into town. They are lined up a few minutes of driving from downtown and since I did not stay at any of them it will be recommended to research the possibility of transportation to/from the motels and downtown. With a rental car the problem is solved, however without one it will put you a bit on the sideline of main event.

Parking downtown was easy and 10 dollars kept our car safely in a parking garage the whole day only 2 blocks away from all the main attractions. The good thing about San Antonio (among others) is that the city is very compact and to walk around for shoping, historic impressions, food etc. will be easy going. And this is really for the better part, since the area where most tourists walk have so many details that it will be a waste of the trip to having to travel long distances. Bridges, buildings, the river, trees and even the detailed stairs that curves in an s-shape do deserve a minute or more of your time, they are all important of the history and development of the story. Sometimes the Mexican impressions can take you away, and by simply turning your head the modern highrisers will impress you in a completely different way. The contrast is big around just about every corner.

Of the many things do San Antonio the guided river tour in a very personal and interesting way, they guides have a lot of knowledge and will give the best service possible. Professional staff and restaurant owners and staff waiving, some more personal and open than others, gave us the welcoming feeling that puts a signature on the city. The guiding was excellent with a good sense of humor and easy going information and not like a staged tour often found in other guided tours on land. The boat drivers («captains») all had a great realationship and everyone assisted everyone and should really be a lesson in customer satisfaction and treatment for a lot of businesses.

Details next to the river

After the river «cruise» it was time for some shoping, which will be very easy since the boat pier is at a shoping mall. The River Mall on a tuesday do seem a bit slow however this was perfect to us. We did not meet any employer that did not do their best and everyone is friendly, open and do not mind a bit of small talk. This may be different on a busy day, however if the habit and culture is there it will not likely change completely just because of an increasing number of customers.

We had ice cream next to the river as the boats passed by and having a 7-year old with us on the trip it was time to start the trip back to Austin. As mentioned San Antonio do have a lot of contrast in its arcitecture and I can not seem to wonder if it may just cause a problem at some point.

The buildings are amazing and it seems like the work of keeping colors, building codes/style and other qualities correct, it may just have benefited the city if the big hotels had been moved slightly further out of the compact city centre.

Leaving the core of the city it do not take more than a minute or two of driving before buildings from the 50 or 60’s show up for rent, showing that there are two sides of this story. The compact tourist area, and the outskrits struggling to make ends meet. I do hope the city planning do see the longer term advantage in expanding the downtown before the highrisers overshadows the Alamo and packs everything into a box with history and lack of blue sky. Me being a fan of culture and history really hope that the people planning this place for the future looks at the cultural part of the development a couple more times before going for the finacially best short time solution. They do have a great opportunity to destroy or contain this very important area of World history.

The city growing

A ten minute extra walk from the hotel to the Alamo would actually improve on the experience, and a outdoor shopping street in a Mexican/Texan style would really create a great addition to San Antonio without taking the beauty of the city away. An example of this being done is actually Prague that have an excellent balance in this case, and walking from one end of the city to the other do not put a grin on anyones face. Actually people are happy and impressed even when walking through the streets for the second time on the way back to the hotel. The walk through the city is a discovery and have a ton of both tourist traps, history, great food and friendly visitors. Maybe the developers of San Antonio should buy a ticket to Prague and get some ideas:-)

Boat trip through the city

After all, one of the feelings a cowboy had to have when being at the Church would have to bee a great view of the river and the surrounding areas. The open landscape and dust trailing a cowboy or a wagon of new settlers migrating from the great states. The tension and excitement it had to be in not knowing if it was a friend or someone trying to (again) get control over this important area of trade between Spain, Mexico, Texan and US.

Would I come back to this city? Absolutely, and actually sooner than later. A few days with my Nikon walking the small areas and let the details of this piece of history soak in my mind will be a reality one day. The real friendly people and light sense of humor everywhere makes this a very welcoming city. I do belive that one day at in San Antonio do not justify the city, and a bit of reading before arriving will also add greatly to the experience.

The historical part and importance of this place and area in connection with the rest of Texas and Mexico did impress and surprise me, the people working and living here made it personal and the highrisers did put a concern into my mind. So this to me will be a place to recommend and try out, and if you do get a hotel room in the city centre it will show the benefit of exploring San Antonio at all times and more details.

Happy travelling, I will keep posting more impression of Texas as my one week stay evolves.

Sjekkliste for fototur

Sjekklisten er den jeg har brukt ganske lenge, men med litt justeringer i forhold til app. Listen fungerer bra, men pass på og legg inn de tingene som mangler for din tur enten det er ekstra beskyttelse mot dårlig vær på objektiv eller kamera, fjernutløsere eller andre ting som du selv foretrekker.

Det som vil skje er at når du har sjekket liten ofte nok (min er laminert og henger på sin faste plass) så vil rutinen komme for å holde orden i sakene. Du vil og huske mye av listen å lage en liten automatikk på å tenke gjennom den før avreise.

Moskusen

Safari med guide på Dovrefjell, TrueStory leverer også fotosafari, 

Det blir mange historier av turer i skog, mark, ørken og storbyer med fotoapparatet og historien om Moskusen har blitt litt legendarisk blant dem som var med, og etterhvert litt flere. Historien endte godt, men er et et eksempel på at når man tar bilder så kan forholdene endre seg raskt og uventet. Et godt tips for alle er å laste ned Hjelp113-appen til Norsk Luftambulanse enten man fotograferer eller ei. Skulle du eller noen andre du kommer i kontakt med trenge help så er den effektiv!! Last uansett ned sjekklisten min for fototuren for å unngå å stå en plass uten strøm på batteriet.

Denne historien er ikke for å skremme eller skryte. For min del er det en fenomenal livsopplevelse og hele «safarien» på Dovre var et minne for livet på mange måter så det anbefales. Forholdene mht. tilgjengelighet har blitt noe endret, men det vil uansett være muligheter for den som vil. Skulle det friste så ønsker jeg deg en god tur både med og uten kamera.

Hvem er du?
Hallo kamerat

Jeg og min far var sammen med andre venner pakker sammen alt vi har av edelt fotoutstyr og tar en helg på Dovrefjell for å ta bilder av alt fra eddekopper til solnedganger. Sånn midt i mellom edderkoppen og solnedgangen finnes det et dyr som heter Moskus som også rusler rundt på Dovre for å gjøre seg stor og fet. Den er som edelt metall for fotografer og vi var selvfølgelig klare i busker og kratt for å få superbildet.

Det å ta seg en helgetur med yndlingshobbyen er bedre enn de fleste andre følelser her i livet og dette var den tiden hvor det var mulig å kjøre egen bil i nasjonalparken for å finne gullet. Det var to ting som vi fant ganske mye av, det ene var moskus og det andre var tyskere med knallgult telt og dårlig råd som hadde parkert seg midt i skuddlinja for superbildet. Gule telt og moskus harmonerer som kjent ikke på et bilde.

Første dagen gikk med til å bli kjent med hvordan ting er, lysforhold, hvor dyra var og varme opp skytefingeren. I tillegg til en runde i baren på kvelden, man blir jo tørst:-)

Andre dagen startet som seg hør og bør med en god frokost og sjekk av alt utstyret. Den delen av fotografering er noe man må bli god til!! Sjekkliste for en fototur er alltid en god løsning, og har man mulighet til å ta med to av det meste så har du hvis noe skulle skje. Ødelagte minnekort, et batteri som man glemte å lade eller linser som blir regnfulle eller møkkete er vanlige problemstillinger så dobbeltsjekk sekken før starten!!

En annen flokk på tur
Nikon D3, f/6.3, S 1/320s

Vi tok turen ut for å finne Dovrefjell sin Konge og det tok ikke lenge før vi fant en flokk som gikk rolig nordover langs en elv. Etter noen forsøk på å finne en fin vinkel bestemte jeg meg for å få et godt stykke foran flokken for å ta et bra bilde.

ACTION!

Som en godt forberedt jeger fant jeg en foholdsvis stor stein som jeg huka meg bak og begynte å ta noen bilder. Flokken var et godt stykke unna så i utgangspunktet var det ikke en plass som skulle innebære noe fare, også kalt en idiotavstand. Vi snakker ikke om å plassere seg 20 meter foran, snarere var det nok rundt 100 meter mellom meg og flokken.

Oksen på bildet var nok av den nysgjerrige sorten og jeg så tidlig at den ble interessert i hadelendingen som lekte gjømsel. Når han bevisst (som du ser på det siste bildet jeg tok av han) begynte å gå mot meg så begynte jeg å trekke meg unna, mot et høydedrag og vekk fra å forstyrre flokken.

Nå fikk han en skikkelig blink å leke med, og jeg fant ut hvor udugelig et menneske er til å løpe i lyng i motsetning til en Moskus. Når jeg hørte at skrittene kom nok overlevelsesinstinktet til sin rett sammen med (heldigvis) mange års erfaring med dyr.

Å løpe var temmelig nytteløst så jeg snudde meg mot oksen og gjorde et lite byks mot han, det var nok til at han svingte unna og tok en runde for å klargjøre forsøk nummer 2.

Da kom jeg litt opp i en skråning så det ble litt høydeforskjell på oss, tok et bestemt skritt mot han og låste blikket mitt mot blikket hans. Han tok en ny runde, men nå skjønte han nok at kampen var tapt ettersom jeg var høyt oppe, langt nok unna samtidig som han var nok litt for langt unna sin egen flokk til å være komfortabel.

Vi gikk hvert til vårt og fant vel ut at det er best sånn.

Far og sønn fotograferer hverandre
D3, f/11, S 1/250sec, ISO640

Den som forøvrig hadde den største belastningen i situasjonen var en fyr som sto på grusveien 100 meter unna og så hele seansen. Min far hadde nok en puls godt over snittet og en litt usikker formening om utfallet på diskusjonen min når han så hva som skjedde.

Les gjerne mer på Store Norske Leksikon om Moskusen for å få mer fakta

Vil du booke en safari på Dovrefjell så kan du klikke her.

Takk for oppmerksomheten og følg med videre på siden, det vil komme mye her!

Et ekte hjem trenger bilder på veggen